BANNING, BLOTTING OG STRIPPING

Det har vært debatt i media etter at ekteparet Oddrun og Nils Terje Aarsland fra Vigrestad Indremisjon i Rogaland gikk til pressen med anklager om ”banning”, ”blotting” og ”stripping” i forestillingen A Dance Tribute to the Art of Football. Vi tilbyr herved noen faktaopplysninger for elever, foreldre, lærere og arrangører involvert i vår turné for Den Kulturelle Skolesekken.

Det er en borgerrett å påpeke det man mener er provoserende innhold i kultur og media, men det er trist hvis synspunkter blir latterliggjort som pietistiske og knyttet til en allerede fordomsbelastet region. Variasjonen av ytringer er nettopp hva som gir oss et bilde av hvem vi er i Norge. Derimot bør man være forsiktig med å komme med anklager som er basert på feilinformasjon og på grensen til injurierende. Debatten har kommet så langt at den knytter vår forestilling opp til farlige referanser som pedofili og Lommemannen. Enkelte har uttalt at vi bør kokes i olje og at Jo Strømgren er pervers. Gammeltestamentlige straffemetoder har blitt nevnt. Felles for de aller fleste som mener noe negativt om oss og vår forestilling er at de ikke ha sett forestillingen selv. De baserer sine syn på ekteparet Aarslands uttalelser. Dette ekteparet har forøvrig heller ikke sett forestillingen. Vi mener situasjonen grenser til det absurde, men velger likevel å imøtegå ekteparets kritikk. De som kun kjenner saken fra media fortjener å få presentert fakta.

BANNING.
Vi benytter abstrakt tale i våre forestillinger. Det er vårt internasjonale varemerke. Dersom noen mener å ha hørt norske banneord har de hørt feil.

BLOTTING.
En blotter er per definisjon en ”seksuell avviker med sterk trang til å vise fram kjønnsorganene sine til andre, særlig av motsatt kjønn”. Blotting er kriminelt. I vår forestilling er ingen kjønnsorganer synlige. Dansernes kropper framvises i dempet overlys med mørke skygger. Arealet av synlig naken hud er mindre enn hva man ser på en vanlig offentlig reklameplakat.

STRIPPING.
Stripping innebærer spill på sex. Vår forestilling inneholder ingen seksuell eller erotisk tematikk. Vår forestilling handler om fotball.

JSK representerer den delen av kulturlivet som er interessert i å kommunisere med sitt publikum framfor å provosere. Dette er også grunnen til at kompaniet problemfritt har turnert i 46 land og i alle verdensdeler. Kompaniet er også kjent for å vise respekt for forskjellige kulturer og publikumsgrupper og tar hensyn der allmenne verdier fraviker fra de norske.

Kompaniet synes ikke nakenhet i seg selv er et spesielt interessant virkemiddel. Grunnen til at dette brukes i forestillingen er fordi det nakne menneske har vært et viktig symbol gjennom hele vår vestlige kulturhistorie. Helt fra skapelsesberetningens eksistens har eksempelvis bildet av Adam og Eva vært en referanse som symboliserer uskyld og renhet. Denne tematikken har blitt videreført gjennom kunst- og kulturhistorien i alle epoker.

A Dance Tribute to the Art of Football skildrer fotballen som fenomen, ikke bare sportslig, men også som en arena for mennesker i samhandling. Fotball, og sport generelt, er på en side en dyrking av det sunne og kjernefriske, samt en måte å identifisere seg med andre i et samfunn. På en annen side kan fotballarenaen kalle fram det dyriske og det tarvelige i mennesket. Hat og agressivitet, vold og drap er ikke ukjente fenomener på et globalt plan. Vårt mål er å belyse saker fra flere sider. Ethvert tema fortjener det, også fotball. Men et poeng for oss er også å vise en humanitet i våre forestillinger, ikke bare det å portrettere og karikere. For oss var det viktig å vise at selv om fotball er en tøff lagsport og av fanatisk interesse for massene, så er hver og en av oss til sist ensomme mennesker. Vår søken etter et bilde på ensomhet relatert til fotball ledet oss til noe vi syntes var ganske vakkert og poetisk – den lange dusjen etter kampen. Dusjen er et sted hvor vi er private, hvor vi ikke gjør oss til for omverdenen, hvor vi kanskje tenker på bestemoren vi burde besøke eller sommerferien da man fikk sin første fisk. Dusjen er med andre ord et sted hvor vi ofte tenker at vi bør bli bedre mennesker. Vi ønsket å forsterke dette med å la kroppene bevege seg langsomt etter kjente bilder fra antikken og renessansen, med assosiasjon over det uskyldige og det rene. Musikken som spilles mot slutten er Schuberts ”Der Tod und Das Mädchen”. Symbolikken for de som er interessert i klassisk musikk skulle ytterlige forsterke våre intensjoner med scenen.

Forestillingen har blitt spilt over 300 ganger i 20 forskjellige land, inkludert skoleforestillinger i bl.a. Sverige, Frankrike, Mexico og Brasil. Den har mottatt strålende kritikker og flere priser og har blitt vist i sin helhet på NRK i beste familie-sendetid. Den har blitt en klassiker som kommuniserer med flere generasjoner. Hadde forestillingen bare vært en endimensjonal karikatur av fotballspillere så hadde den ikke overlevd mer enn åpningssesongen for 12 år siden. Den inneholder derimot det som er kjernen i all kunst, en overflate og en dybde. På overflaten handler det om fotball, i dybden handler det om oss mennesker og om tiden vi lever i. Som aktør i Den Kulturelle Skolesekken er det viktig for oss at elever blir presentert for nettopp dette. Det handler om å assosiere og å tolke. Skole og all form for dannelse handler til sist om å assimilere inntrykk, bearbeide, og sette tingene i sammenheng. Hver på sin måte siden alle er forskjellige.

Det er dermed sørgelig at en i utgangspunktet etisk oppbyggelig symbolikk blir avfeid som sexistisk provokasjon av voksne mennesker som ikke engang har sett forestillingen. Undertegnede, som er kunstnerisk ansvarlig, er langt over gjennomsnittet bevandret i Bibelen og det teologiske fundament som vårt samfunn i bunn og grunn er bygget på. Enhver kristenmoralsk publikummer, hvis vedkommende unnlater å la seg bli sjokkert over naken hud, ville like godt kunne tilkjennegi forestillingens avslutning et religiøst innhold. Vår lutheranske verdiarv er tross alt ganske lik, uansett om vi er religiøse eller ikke.

Vi håper ovenforstående informasjon klarlegger eventuelle bekymringer knyttet til vår aktivitet for Den Kulturelle Skolesekken.

Hilsen Jo Strømgren